Historien 1934 til 2009

Høsten 1933 var en gjeng med gutter samlet i Byåsen Idrettslags hytte på Myra på Kyvannet. Sesongens siste møte var nettopp avsluttet, og fotballen skulle legges på hylla, for så å bli tatt frem igjen neste vår.

Wedel Santi


Hans Foss


Armand Isachsen

 

En av guttene mente at det hadde vært greit å møtes til felles aktiviteter om vinteren også. Mange ulike ideer kom frem, og diskusjonen om å opprette et ungdomslag på Byåsen var snart i gang. Fra tanke til handling var ikke veien lang; lovkomité ble valgt og allerede tirsdag 12. september ble Byåsen Ungdomslag stiftet.
 

Det er klart at 3 personer var sentrale i arbeidet med å etablere ungdomslaget. Disse var Wedel Santi (31 år) fra Gamle Åsvei, Hans Foss (28 år) fra Bøckmans veg like nedenfor Gråkallbanebruen og Armand Valberg Isachsen (25 år) fra Bryns vei nederst i Steinberget.
 

Ungdomslaget
Byåsen Ungdomslag skulle være et “frilyndt, upolitisk ungdomslag” med formål “å arbeide for kulturelle og sosial formål for Byåsens ungdom”. Av aktiviteter som laget drev med kan nevnes lagsmøter, revyer, basarer, sang- og musikkaftener, dans, skiturer, skirenn, hopprenn, fotball, forelesninger med ulike tidsaktuelle temaer og påfølgende diskusjoner. Eksempelvis nevnt holdt lærer Gunvald Aasen foredrag den 12. november 1933 med tema “Krigen i bibelsk-kristelig belysning”! Dette står å lese i lagets “avis” som ble skrevet i en protokoll etter hvert møte og opplest på neste møte. Redaktørrollen gikk på omgang og innholdet var både alvorlig, satirisk og humørfylt om en annen.
 

Sangkoret
Det driftige laget fikk raskt stablet et sangkor på bena, og dette fikk navnet Byåsen Ungdomslags Sangkor. Stiftelsesdato var 19. februar 1934 og Karl Kleveland var dirigent så lenge koret eksisterte. Medlemstallet kom raskt opp i 48 medlemmer og aktivitetsnivået var ganske høyt. Imidlertid var det slutt allerede i 1937. Det er rimelig å anta at medlemmene stiftet familie og fikk andre forpliktelser. Det må nevnes at Byåsen Sangkor, som ble stiftet like etter krigen og eksisterer fortsatt, hadde en kjerne som besto av tidligere medlemmer av ungdomslagets sangkor. Ruth Iversen, kona til tidligere æresmedlem Jens Iversen i Byåsen Musikkorps, var en av pådriverne til stiftelsen av det nye koret.
 

Byåsen Ungdomslags Musikklag
I tillegg til å starte sangkor, nedsatte ungdomslaget en komité for å vurdere muligheten av også å starte et orkester innenfor laget. I komiteen, som besto av 5 personer, var både Armand Isachsen og Karl Kleveland og den gang 18 år gamle Gunnar Iversen, som var aktiv i Byåsen Musikkorps til 1971 og ble æresmedlem i 1969. Gunnar døde i desember 2007 og var knyttet til korpset helt til sin død. Han bidro til det siste med verdifull historikk om ungdomslaget og tilhørende kor og korps. Videre deltok Armann Clausen og Karleif Haugen. “Fra først av tenkte man sig et strykeorkester, hvilket siden er satt i skyggen av hornorkesteret”, skriver Karl Kleveland i den første årsberetningen.
 

Den 4. mai 1934 ble det holdt konstituerende møte for Byåsen Ungdomslags Musikklag i Byåsen Idrettslags klubbhytte på Myra ved Kyvannet. 14 personer var tilstede.
 

Paragraf 1 i det nye korpsets lover:
 

Foreningens formaal er aa utvikle musikalske evner hos sine medlemmer, dernest ved fester, konserter og lignende aa skape interesse for musiklivet i det brede lag.

Første øvelse ble holdt på samme sted mandag 28. mai. John Welde, som var en slags husvert i klubbhytta, ble valgt til formann. Ragnar Svaleng fra ungdomslaget var kasserer og Armann Kristian Clausen var hovedlagets (ungdomslagets) representant i korpsets styre. Medlemskap i korpset betinget medlemskap i ungdomslaget. Dirigent i det nystartede korpset var den samme som i sangkoret, nemlig Karl Kleveland. Han gjorde en kjempeinnsats for musikklivet på Byåsen gjennom mange år  Dette var før kopimaskinens tid, så han brukte mye tid til noteskriving, også som arrangør og komponist.
 

Fra starten var det også fire fioliner og en kontrabass i korpset – eller musikklaget, som det egentlig het. Dette var ikke helt problemfritt, eller som Karl Kleveland skrev i protokollen:
 

Dette var forbunnet med praktiske vanskeligheter, da strykerne blev for meget forstyrret av den støi som hornene naturligvis førte med sig.
 

Vi får tro at han med hornene mente ALLE messinginstrumentene… I tillegg til strykerne, bestod korpset i starten av 7 messinginstrumenter, 1 B-klarinett og stortromme. Strykerne hadde forøvrig sine egne øvelser, men deltok sammen med korpset ved passende anledninger.

 

Karl Kleveland foran Byåsen Ungdomskorps, 17. mai 1939, med nye uniformer. Bildet er tatt i Kjøpmannsgata ved Jernbanefolkets Hus..

 

Øvelsene foregikk på nevnte klubbhytte tilhørende Byåsen Idrettslag. Ungdomslaget tilskriver idrettslaget og ber om 20% avslag på leiesatsen, som er kr. 3,-/uke, det vil si kr. 1,50,-/øvelse! Ungdomslaget vil ikke betale mer en 2,- kr og idrettslaget besluttet å imøtekomme dette kravet. Imidlertid slet korpset med å betale denne prisen for øvingskveldene, så øvelsene ble fra 22. oktober 1934 flyttet til Saga ved Gråkallbanestasjonen på Ugla.

Korpset hadde 80 ordinære og en del ekstraordinære øvelser det første året! Lokalet Saga ble kjøpt av nettopp Gråkallbanen og omgjort til forsamlingslokale etter at Ugla Gjestgiveri brant i 1934. Derved fikk banen kompensasjon for manglende passasjertrafikk til det populære gjestgiveriet. Leie av Saga var bare kr. 10,-/måned, uansett hvor mange øvelser som ble gjennomført. Imidlertid ble Saga stengt av Helserådet ett år senere, altså oktober 1935, og øvelser og møter ble flyttet til hytta Ferstadhaugen i Freidigstien ved Kyvannet. Hytta tilhørte Freidig, som den gang var en underavdeling av Ynglingeforeningen, eller Bakklandets kristelige ungdomsforening.
 

Korpset har også møter og tilstelninger i “Sørenga”, som var Byåsen Skiklubbs lokale ved Havstein, rett bak REMA-butikken på Havsteinflata. Fra januar 1937 ble Folkets hus på Ugla tatt i bruk som øvingslokale, og fra mai 1938 gikk turen tilbake til Saga igjen. Samme høst ble øvelsene igjen avholdt ved idrettslagets hytte på Myra, frem til tyskerne overtok denne to år senere.
 

Veteranene
I tillegg til nevnte Gunnar Iversen, må to andre personer som var med helt fra starten nevnes; Jens Iversen, Gunnars bror, og Emil Fridén. Disse tre var med nesten sammenhengende til ut på 70-tallet. Alle ble utnevnt til æresmedlemmer ved korpsets 35-årsjubileum i 1969. Senere samme år ble for øvrig daværende dirigent, Kåre Aanvik, også utnevnt til æresmedlem.

Byåsen Musikkforening
Vi går tilbake til høsten 1937. Innad i korpset var det enkelte som ønsket å frigjøre seg fra ungdomslaget og etter årsmøtet i september sluttet fire medlemmer, med formål å starte ett nytt korps. Allerede mandag 17. januar 1938 avholdes konstituerende møte i det nye Folkets hus på Ugla og det nye Byåsen Musikkforening er i gang med valgt styre og nye lover. John Isdahl blir korpsets første dirigent, assistert av medlem Kåre Kleveland. Utover vinteren går ytterligere fem medlemmer over til Byåsen Musikkforening, i tillegg til at nye medlemmer utenfra kommer. Korpsets forhold til hovedlaget oppgis som årsak til utmeldelsen. Når 17. mai kommer er det altså to korps fra Byåsen som spiller i gatene.

 

Det nystiftede Byåsen Musikkforening utenfor Folkets Hus på Ugla, 17. mai 1938.

 

Krigen
Byåsen Ungdomslag opphører i løpet av vinteren 1938 og det gamle korpset skifter navn fra Byåsen Ungdomslags Musikklag til Byåsen Ungdomskorps. Øvelser, medlemsmøter og enkelte styremøter foregår i idrettslaget hytte på Myra. Men etter krigsutbruddet ble alt arbeid avbrutt og det var vanskelig å få samlet medlemmene. Hytta ble brukt av tyskerne til å innkvartere ubåtmannskaper, men korpset har noen spredte øvelser i strandrestauranten ved Lianvannet.
 

I mars 1943 ble fem av medlemmene arrestert mens de øvde på musikk som ikke passet “herrefolket”. Reidar Landgraff var nordmann og leder for "Konfiskasjoner av jødisk eiendom" i Trondheim, og bodde like ved Lian stasjon. Han sørget for at fem av medlemmene fikk tre måneders ufrivillig opphold i fangeleiren på Falstad ved Levanger. I 1944 feiret Byåsen Ungdomskorps 10-årsjubileum i Lynghaugen, også kalt Telefonhytta, da den var foreningshytta til Telegrafarbeiderforeningen i Trondheim. Hytta lå ved Stolpstua, ikke langt fra Odd Husbys vei.
 

Byåsen Musikkforening slet også med å holde det gående under krigen. Imidlertid hadde korpset et arrangement til inntekt for Strinda Røde Kors på Himmelfartsdag i 1941, hvilket innbrakte kr. 147,90. På slutten av krigen foregår øvelsene i uthuset til Martin Kleveland på Ugla. Varmekilden er en primus med murstein oppå. Men det er kort vei til tyskerleiren på Bukkvollan ved Kyvannet og de må være forsiktige med hva de spiller. Men frigjøringen kommer, og 17. mai 1945 er Byåsen Musikkforening ett av de få korpsene i Trondheim som er spilledyktige. Anslagsvis 15 personer deltar. Korpset har ikke uniformer enda, men mørk dress og “musiker-hatter” er godt nok.
 

Sammenslåing
Når freden endelig har senket seg over landet, er det også tid for samarbeid mellom de to musikkorpsene på Byåsen. Det blir tatt initiativ til sammenslåing, komité blir nedsatt og 11. januar 1946 avholdes konstituerende møte, hvor Byåsen Ungdomskorps og Byåsen Musikkforening oppløses, og et nytt korps ved navn Byåsen Musikkorps stiftes.
 

I det nye korpsets paragraf 1 står det:
 

Byåsen Musikkorps er stiftet den 11. januar 1946 som et selvstendig, upolitisk korps, hvis formål er å høyne medlemmenes interesse for musikk, samt virke for musikkens utbredelse på Byåsen.

Denne paragrafen ble av generalforsamlingen senere endret til:
 

Byåsen Musikkorps har sin opprinnelse fra Byåsen Ungdomslag, er stiftet 4. mai 1934 som et selvstendig korps, hvis formål er å høyne medlemmenes interesse for musikk, samt virke for musikkens utbredelse på Byåsen.

Ved senere generalforsamlinger er denne paragrafen blitt endret ytterligere, men korpset har valgt å forholde seg til 4. mai 1934 som stiftelsesdato. BMK har utvilsomt sterke røtter til ungdomslagets første korps, så paragrafer får være paragrafer…
 

Imidlertid blir det ny deling i 1957. Medlemmer med røtter fra begge de tidligere korpsene melder seg ut og starter et nytt Byåsen Ungdomskorps. Dette korpset var aktivt frem til ca. 1970.
 

Skolekorpset
På det første årsmøtet i Byåsen Musikkorps, i januar 1947, foreslo Kåre Aanvik “å sondere terrenget om muligheten for å starte et guttekorps ved Byåsen skole”. Dette ble opptakten til Byåsen Skoles Musikkorps, som BMK i stor grad var med å få i gang. I samarbeid med tilsynsnemda for Byåsen skole ble det nedsatt et arbeidsutvalg med Aanvik og bestyrer Rangul fra skolen, Jens og Gunnar Iversen fra BMK og Ola Eide fra tilsynsnemda.
 

Kåre Aanviks innsats for skolekorps, voksenkorps, sangkor, salongorkester med mer på Byåsen gjennom mange år har vært unik. Han dirigerte, skrev noter, reparerte instrumenter og var altmuligmann for skolekorpset i 27 år. Men ikke nok med det; han var dirigent for Byåsen Musikkorps også, fra 1957 til 1969, i tillegg til at han en tid også var utøvende medlem. Her må også nevnes at skolekorpsets styre hadde fast representant fra musikkorpset helt frem til 1962, med Knut Grindstad som den siste. Representanten ble valgt av voksenkorpsets årsmøte. Jens Iversen fra BMK var skolekorpsets første formann og skolekorpsets gruppelærere var stort sett rekruttert fra voksenkorpset til langt inn i 70-åra.

Byåsen Musikkorps (1951)

 

Uniformer
I 1948 vedtok voksenkorpset å kjøpe grått ullstoff fra Julius Paltiel og uniformer ble sydd av skredder Konrad Næss-Pedersen, som var medlem av ungdomslagets korps før krigen. Tre av medlemmene fra den gang bor fortsatt på Byåsen, og det er Ottar Karlsen, Torbjørn Olsen og Helge Westerlund.
 

Ved neste jubileum, i 1959, var blant annet ordføreren i Strinda Kommune, Johan Dahle, kallskapellan John Meyer og trafikkleder Sverre Gjønnes fra Graakalbanen høytidelig invitert med fruer. Armann Isachsen fra det tidligere ungdomslaget var også til stede med sin frue.

 

Jubileumsbilde fra 1959. Korpset er da iført grønne uniformer sydd 3 år tidligere.

 

Etter krigen har korpset hatt sine øvelser på Folkets hus på Ugla. Fra 1959 ble Menighetshuset på Byåsen (nederst i Vegmesterstien) tatt i bruk. I 1965 ble aulaen på Byåsen skole ferdig og siden da har vi hatt fast øvingssted her, med unntak av perioden 2007-2008. Da holdt vi til på Dalgård skole, mens aulaen på Byåsen skole var under ombygging.
 

Gjennom 60- og 70-årene kan vi se tilbake på gode år, med bra utvikling og god rekruttering, 64 medlemmer på listen pluss 12 aspiranter i 1978. Dagens blå uniformer, som erstattet de grønne fra 1956, ble tatt i bruk våren 1965 og har dermed vært i bruk i snart 45 år. Aanviks epoke på 12 år med taktstokken opphører i 1969, men han dirigerer korpset ved 35-årsjubileet samme vår. Fra høsten overtar musikksersjant Harald Helland i tre år, deretter fungerer Torbjørn Malvik fra korpsets egne rekker som dirigent i høstsemesteret. I Hellands periode, nærmere bestemt høsten 1971, reiser korpset, sammen med Fosenlaget Sangkor, med charterfly til London for å representere ved tenninga av den norske julegrana på Trafalgar Square, med masse folk og flere TV-selskaper til stede. Korpset hadde aldri tidligere vært på en så lang reise.

 

35-års jubileum i 1969. Dirigent Kåre Aanvik i midten.

 

Dugnader
Men det koster å drive korps. Basarer, musikkaftener, egenarrangerte fester både lokalt og på bygda, ga brukbare inntekter. Men på 70-tallet kom bingofeberen til landet, en aktivitet som ga gode inntekter gjennom 15 år og handlingsrom for både instrumentkjøp og fornying av uniformsgarderoben. Men festkulturen var ikke gått helt i glemmeboka; gammeldanskvelder på Lian Restaurant for medlemmer og bekjente ga også kjærkomne inntekter en periode. Musikken ble selvsagt besørget av medlemmer av korpset.
 

Siste gang vi arrangerte “fest på bygda”, var forresten i Brandsfjord i Osen i 1975. Også der bidro vi faktisk til oppstarten av et skolekorps, både ved at vi ga instrumenter og var rådgivere til de lokale initiativtakerne ved flere anledninger senere.

 

45-årsjubileum i 1979. Dirigent er Per Bye.

 

Ved overgangen til 80-årene går to av våre æresmedlemmer bort; Jens Iversen og Kåre Aanvik. I tillegg omkommer aktivt medlem Per Hofstad i Aleksander Kielland-ulykken i Nordsjøen.
 

På tidligsommeren 1980 reiser vi til Narvik, hvor vi deltar på kretsstevne for Ofoten og Sør-Troms krets av NMF, invitert av LKAB Musikkorps. På festkonserten gjorde vi en meget bra innsats.
 

Nytt korps
Men alt går ikke alltid på skinner; i 1983 velger en del av medlemmene å forlate korpset og stifte et nytt korps – Øvre Byåsen Janitsjar. Vi har for tredje gang to korps på Byåsen. På slutten av 90-tallet sliter begge korpsene med rekrutteringen, og medlemstallene er på et bunnivå. I 1997 fusjonerer korpsene og tar navnet Byåsen Ungdomskorps, et navn som i følge fusjonsavtalen ikke skulle endres i løpet av de nærmeste fem år. Åtte år senere vedtar årsmøtet å ta tilbake det forrige navnet, nemlig Byåsen Musikkorps, som har vært i bruk lengst. (Hvis du på det nåværende tidspunkt begynner å bli forvirret over alle navnene på ungdomslag, korps og kor, anbefales det å ta en titt på “slektstreet”.)
 

I 1984 feirer korpset sitt 50-årsjubileum med busstur til Oberhundem i Tyskland. Der deltok vi på den lokale “Schützen-Fest”, en stor opplevelse for både medlemmer og ledsagere. Noen av de yngste medlemmene hadde forøvrig besøkt samme by med skolekorpset noen år tidligere. Erfaringene med korpstur til disse kanter var så gode, at vi like godt tok en ny Europatur to år senere, denne gang til Reit im Alpbachtal i Tyrol i Østerrike. Denne turen vil av deltakerne bli husket for sitt vakre landskap, det gode været og ikke minst den gode stemningen under hele turen. Vi var ikke snauere enn at vi tok “en ettermiddagstur til Italia og spiste pizza“, som vår fanebærer fra Selsbakk uttalte.

 

50-årsjubileum i 1984. Emil Fridén i midten. Dirigent er Arne Bye, til høyre for Emil.

 

80-årene var epoken da vi kjørte Musirkus-konseptet gjentatte ganger med stor suksess. Samarbeidspartnere var artister som Hans Rotmo (Ola Uteligger), Elise Båtnes, Anita Bogen, Helle Ottesen, Jakob Margido Esp, Svein Wickstrøm og Elisabeth Trøan. I mars 1988 lagde vi barneforestilling i Studentersamfundet, med blant annet klovnen Lexis og musikeren og restaurantkjendisen Benito Nava. Vi kjørte tre forestillinger med tilnærmet full sal.
 

Vi rakk også en tur til heimbygda til daværende dirigent, Oddvin Vatlestad, Sogndal. Vi spilte konsert med Olav Stedje og besørget pausemusikken under helgens fotballkamp på Fosshaugane.
 

Frem til i dag
Utover 90-tallet og inn i det nye årtusen, har korpset fortsatt sin positive trend. Medlemmer har kommet og gått, og går vi 25 år tilbake i tid er bare fire medlemmer fortsatt aktive. Men vi har i den senere tid hatt god rekruttering, og korpset teller i dag 35 aktive medlemmer, 5 aspiranter og 3 ikke-utøvende. Mange epoker er over og årsberetningene forteller om ulike aktiviteter og varierende økonomi. Spilling på Haukåsen og Vanføreheimen, omtalt i de fleste årsberetninger, ser ut til å være en saga blott etter at vi har vært trofaste underholdere i 50 år.
 

Etter hvert har aktivitetene endret seg mer i retning av konkurransespilling enn hva som var vanlig tidligere. Minivalen, Trøndersk Mesterskap, Høstspill på Heimdal, stevnekonkurranser, NM Janitsjar med mer, har utvilsomt vært med på å høyne nivået. Selv om BMK har deltatt i slike konkurranser med varierende resultater, har alltid dommerkommentarene hevdet at vi er i god fremgang. Og det er nok en riktig beskrivelse av utviklingen fra 1934 og frem til i dag.
 

Basarer og fester som inntektskilde er historie, og ble etter hvert erstattet med bingo, renhold, vakthold i Olavshallen, distribusjonsoppgaver og salg av alt fra renholdsprodukter til brannslukningsapparat. Men dugnadsånden har ikke endret seg, den er som før. Slitet med å komme seg på musikkøvelse, med delvis tunge instrumenter vinteren gjennom, har endret seg til problemer med å finne parkeringsplass utenfor øvingslokalet. Ja, verden har sannelig forandret seg.

 

Byåsen Musikkorps marsjerer videre

 

Ved 70-årsjubileet i 2004 reiste vi til Praha i Tsjekkia, og i år blir det ny tur til Tyskland, hvor vi, som for 25 år siden, får anledning til å overvære “Schützen-Fest” i Hannover.